Romatraktaten, undertegnet i 1957, la grunnlaget for Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM). I mars året etter ble det første møtet i Den europeiske parlamentariske forsamlingen holdt i Strasbourg i Frankrike.

Undertegnelsen av Romatraktaten(e)

Romatraktatene – for det var faktisk to – ble undertegnet av Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland 25. mars 1957 i Roma. Den ene opprettet Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF), med mål om økonomisk integrasjon og vekst gjennom et felles marked og tollunion. Dette innebar fri konkurranse, forbud mot handelshemmende avtaler og subsidier, felles ekstern toll, samt felles politikk på områder som landbruk, handel og transport. Den åpnet også for fremtidig utvidelse av det politiske samarbeidet. EURATOM ble etablert gjennom den andre traktaten, med mål om fredelig samarbeid om atomenergi. Beslutningsstrukturen som ble etablert av Romatraktaten for EØF og EURATOM var i stor grad den samme som den som er gjeldende for dagens EU: med en kommisjon, et ministerråd, en domstol og et parlament. I de ulike institusjonene skulle medlemslandene både arbeide for sine nasjonale interesser og for et felles europeisk mål. Du kan lese mer om Romatraktaten her.

Europarlamentet blir til 

Den europeiske parlamentariske forsamlingen, bestående av 142 medlemmer, møttes for aller første gang 19. mars 1958 – en dato som i dag regnes som «fødselsdagen» til Europaparlamentet. For første gang i europeisk historie satt representantene fordelt etter politisk ideologi snarere enn nasjonal tilhørighet. Under denne sesjonen valgte forsamlingen den tidligere franske finans-, utenriks- og statsministeren, og EU-arkitekten, Robert Schuman, som sin første president. Det var også han som i 1950 hadde lansert den historiske Schuman-erklæringen, som foreslo opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap. Den 30. mars 1962 fikk institusjonen sitt nåværende navn: Europaparlamentet.

Demokrati som kjerneverdi i EU og dagens Europaparlament

Det første direkte valget til Europaparlamentet ble avholdt i 1979. Siden da har over 400 millioner stemmeberettigede EU-borgere hatt muligheten til å påvirke unionens politiske retning gjennom ti valg – noe som gjør Europaparlamentsvalget til verdens nest største demokratiske valg, kun overgått av India. Gjennom disse valgene får EUs innbyggere direkte innflytelse på hvilke prioriteringer og verdier som skal prege unionens fremtid. Det gjør Europaparlamentet til den EU-institusjonen med størst demokratisk legitimitet.

Det som begynte med 142 delegater fra seks land i 1958, har vokst til en av verdens største demokratiske institusjoner. I dag består Europaparlamentet av 720 folkevalgte representanter fra 27 medlemsland. Akkurat som ved det første møtet i mars 1958 organiserer parlamentarikerne seg i overnasjonale politiske grupper, basert på ideologisk tilhørighet snarere enn nasjonal tilhørighet. I dag har Europaparlamentet betydelig beslutningsmakt og spiller en sentral rolle i godkjenningen av og tilsynet med Europakommisjonen. Den sistnevnte oppgaven har røtter helt tilbake til Romatraktaten.

Siden 1957 har både Europa og verden endret seg mye. Nettopp derfor er forsvaret av demokratiet og styrkingen av Europaparlamentets rolle viktigere enn noensinne. Demokrati er ikke bare en grunnverdi internt i EU, men også noe Parlamentet og de øvrige institusjonene aktivt fremmer utover EUs grenser. Dette får økt betydning i takt med de antidemokratiske omveltningene vi ser i verden rundt oss.

Les mer om Europaparlamentet her.