Ny strategi for EUs beredskapsunion

EU trapper opp innsatsen for å møte stadig mer komplekse og sammensatte kriser. Den nye beredskapsstrategien setter kursen for et tryggere og mer motstandsdyktig Europa gjennom styrket samarbeid og koordinasjon, bedre krisehåndtering og økt beredskap i befolkningen. Les mer her.

 

EU står overfor stadig mer komplekse kriser og utfordringer, som økende geopolitiske spenninger og konflikter, hybride og digitale trusler, utenlandsk informasjonsmanipulering og påvirkning, samt klimaendringer og naturkatastrofer. For å møte disse truslene har EU en proaktiv tilnærming til beredskap, med ambisjon om å styrke unionens motstandsdyktighet og sikre et mer robust og trygt europeisk kontinent. I tråd med dette lanserte Europakommisjonen sin nye beredskapsstrategi 26. mars. Strategien omfatter en detaljert handlingsplan for etableringen av en beredskapsunion, med formål om å styrke Europas evne til å forebygge, håndtere og effektivt respondere på nye trusler og kriser.

Sentrale mål i beredskapsstrategien

Beskytte kritiske samfunnsfunksjoner: Utvikling av minimumsberedskapskrav for nøkkeltjenester (sykehus, skoler, transport, telekommunikasjon), styrket tilgang på kritisk utstyr og naturressurser, og forbedret klimatilpasning.

Styrke beredskap i befolkningen: Fremme individuelle tiltak som 72-timers egenberedskap, innføring av beredskapsundervisning i skolen og etablering av en årlig EU-beredskapsdag.

Bedre koordinasjon av krisehåndtering: Opprettelse av et felles EU-krisesenter for å samordne eksisterende krisestrukturer.

Styrke sivilt-militært samarbeid: Regelmessige øvelser på tvers av beredskapsaktører – inkludert forsvar, sivilbeskyttelse, helse, politi og brannvesen.

Forbedre risikovurdering og fremtidsanalyse: Utvikling av helhetlige trussel- og risikovurderinger for å forebygge og forutsi fremtidige kriser.

Utvide offentlig-privat samarbeid: Etablering av beredskapsprotokoller og samarbeid med næringslivet for å sikre tilgang til kritiske varer og tjenester.

Styrke samarbeid med eksterne partnere: Tett koordinering med blant annet NATO om mobilitet, sikkerhet, klima, teknologi og forsvarsindustri.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Kaja Kallas uttalte om beredskapsstrategien:

I dag står vi overfor et økende antall eksterne sikkerhetsutfordringer og et økende antall hybridangrep i Europa. Det er tydelig at Europa må være sterkere på alle fronter og på alle nivåer i samfunnet. Det er alltid bedre å forebygge kriser enn å håndtere konsekvensene. Vår strategi handler om å bygge et helhetlig bilde av truslene vi står overfor, forberede innbyggerne blant annet ved å forbedre deres risikobevissthet, trappe opp sivil-militært samarbeid og jobbe tettere med eksterne partnere, inkludert NATO. Beredskap er en utfordring for alle myndigheter og hele samfunnet – i dag tar vi til orde for en kollektiv reaksjon.

Du kan lese mer om EUs beredskapsstrategi her