EU står overfor stadig mer komplekse kriser og utfordringer, som økende geopolitiske spenninger og konflikter, hybride og digitale trusler, utenlandsk informasjonsmanipulering og påvirkning, samt klimaendringer og naturkatastrofer. For å møte disse truslene har EU en proaktiv tilnærming til beredskap, med ambisjon om å styrke unionens motstandsdyktighet og sikre et mer robust og trygt europeisk kontinent. I tråd med dette lanserte Europakommisjonen sin nye beredskapsstrategi 26. mars. Strategien omfatter en detaljert handlingsplan for etableringen av en beredskapsunion, med formål om å styrke Europas evne til å forebygge, håndtere og effektivt respondere på nye trusler og kriser.

Sentrale mål i beredskapsstrategien

Beskytte kritiske samfunnsfunksjoner: Utvikling av minimumsberedskapskrav for nøkkeltjenester (sykehus, skoler, transport, telekommunikasjon), styrket tilgang på kritisk utstyr og naturressurser, og forbedret klimatilpasning.

Styrke beredskap i befolkningen: Fremme individuelle tiltak som 72-timers egenberedskap, innføring av beredskapsundervisning i skolen og etablering av en årlig EU-beredskapsdag.

Bedre koordinasjon av krisehåndtering: Opprettelse av et felles EU-krisesenter for å samordne eksisterende krisestrukturer.

Styrke sivilt-militært samarbeid: Regelmessige øvelser på tvers av beredskapsaktører – inkludert forsvar, sivilbeskyttelse, helse, politi og brannvesen.

Forbedre risikovurdering og fremtidsanalyse: Utvikling av helhetlige trussel- og risikovurderinger for å forebygge og forutsi fremtidige kriser.

Utvide offentlig-privat samarbeid: Etablering av beredskapsprotokoller og samarbeid med næringslivet for å sikre tilgang til kritiske varer og tjenester.

Styrke samarbeid med eksterne partnere: Tett koordinering med blant annet NATO om mobilitet, sikkerhet, klima, teknologi og forsvarsindustri.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Kaja Kallas uttalte om beredskapsstrategien:

I dag står vi overfor et økende antall eksterne sikkerhetsutfordringer og et økende antall hybridangrep i Europa. Det er tydelig at Europa må være sterkere på alle fronter og på alle nivåer i samfunnet. Det er alltid bedre å forebygge kriser enn å håndtere konsekvensene. Vår strategi handler om å bygge et helhetlig bilde av truslene vi står overfor, forberede innbyggerne blant annet ved å forbedre deres risikobevissthet, trappe opp sivil-militært samarbeid og jobbe tettere med eksterne partnere, inkludert NATO. Beredskap er en utfordring for alle myndigheter og hele samfunnet – i dag tar vi til orde for en kollektiv reaksjon.

Du kan lese mer om EUs beredskapsstrategi her.