EUs Copernicus og ny rapport om havenes tilstand
Nylig ble den 9ende utgaven av Copernicus’ rapport om havenes tilstand (OSR) publisert. Rapporten oppsummerer endringene i havet de siste tiårene, med spesielt fokus på ekstremværene som preget 2023 og 2024. Rapporten peker på det FN har omtalt som en trippelkrise for planeten, der sammenfallende forrurensning, tap av biologisk mangfold og klimaendringer legger press på marine systemer over hele planeten.
Funnene blir muliggjort ved hjelp av Copernicus, som er EUs jordobservasjonsprogram. Copernicus benytter seg av en kombinasjon av sattelittbilder og basestasjoner på jorda for å overvåke både den globale og regionale utviklingen i atmosfæren, havet og klimaet. Fordi utviklingen på jorda er noe som rammer alle, er internasjonalt samarbeid et viktig aspekt ved Copernicus. Observasjonene og funnene fra Copernicus brukes aktivt av EU til å informere om beslutninger om blant annet klimaendringer, grenseovervåkning, og til tidlig varsling om flom og skogbranner. Du kan lese mer om de ulike bruksområdene, og få tilgang til data og analyser her.
Som EØS-medlem kan Norge delta i ulike EU programmer, inkludert Copernicus, gjennom blant annet Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og Det europeiske miljøbyrået (EEA). Norge har deltatt i Copernicus siden 2015.
Rapporten om havenes tilstand peker på spesielt fem utviklinger:
Rekordhøye temperaturer: Våren 2024 nådde den globale havtemperaturen en rekordtemperatur på 21 °C, med store konsekvenser for jordens økosystemer.
Marine hetebølger: I 2023 og 2024 oversteg havtemperaturene tidligere rekorder med over 0,25 °C, med konsekvenser for økosystemer, fiskerier og kystøkonomier.
Stigende havnivåer: Havnivået steg med 228 millimeter mellom 1901 og 2024, hvilket truer 200 millioner europeere som bor i kystområder, og setter flere av UNESCOs verdensarvsteder i fare.
Invaderende arter: Under hetebølgen i Middelhavet i 2023 økte varmere vann antallet invasive arter som blåkrabbe og skjeggete ildorm, noe som drev lokale fiskerier til randen av kollaps.
Synkende havis: Mellom desember 2024 og mars 2025 målte havisen i Arktis fire påfølgende rekordlave nivåer, og krympet tilsvarende et område nesten dobbelt så stort som Portugal.
Klikk her for å lese sammendraget av rapporten.
Utviklingen i Arktis er særlig relevant for nordområdene, ettersom endringer som tap av biologisk mangfold og økt forurensning påvirker både dets økosystemer og næring. Ifølge rapporten kan de raske endringene i havklimaet få konsekvenser for forvaltning av marine ressurser, og den langsiktige bærekraften i kyst- og havnæringer, og dermed også utgjøre en trussel mot kystnære bosetninger. Lær mer om Arktis her.
Rapporten illustrerer verdien av å ha gode verktøy, som Copernicus-programmet, for å overvåke og observere endringer i havene våre, og gjør oss i stand til å fatte gode og informerte beslutninger for best mulig å ivareta dem. EUs kommissær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius oppsummerer verdien av Copernicus slik:
«Copernicus-infrastrukturen og -tjenestene utgjør en kapasitet i verdensklasse som gjør det mulig for Unionen å ha en ledende rolle i observasjon og prognoser for ulike havtilstandsparametere. Kommisjonen er forpliktet til kontinuiteten og utviklingen av Copernicus, samt å sikre at Europas jordobservasjonskapasitet er altomfattende og samler både offentlige og private aktører og kapasiteter. Romøkonomien handler om å frigjøre kraften i romsystemer og -tjenester for å tilby løsninger innen ulike politikker og markedssektorer.»
Les hele pressemeldingen her.
