EU foreslår nytt langtidsbudsjett for 2028–2034

EU arbeider med langsiktige rammebudsjetter, også kalt Multiannual Financial Framework (MFF), som dekker en periode på syv år. Den 16. juli 2025 la EU-kommisjonen fram sitt forslag til et nytt langsiktig rammebudsjett for 2028–2034. Budsjettet utgjør nesten 2 billioner euro.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen omtaler dette som det mest ambisiøse langtidsbudsjettet som noen gang er foreslått. I følge Von der Leyen er budsjettet mer strategisk, fleksibelt og med økt åpenhet rundt hvordan midlene fordeles , sammenlignet med tidligere budsjetter. Budsjettet reflekterer kommisjonens politiske prioriteringer, med økt satsning på forsvar, innovasjon og europeisk vekst.

Mer fleksibilitet i budsjettet

Det nye budsjettet gjør det enklere for EU å bruke penger raskt der det trengs mest, for eksempel ved kriser eller nye politiske prioriteringer.
Samhørighetspolitikken vil bli samlet i 27 nasjonale og regionale partnerskapsplaner (NRP), som gir hvert medlemsland muligheten til å bruke EUs midler der de trengs mest, basert på lokale og nasjonale utfordringer. Gjennom disse planene kan medlemsland og regioner foreslå investeringer som er tilpasset deres spesifikke behov. Planene lages i tett samarbeid mellom EU-kommisjonen, medlemslandene, regioner, lokalsamfunn og andre viktige aktører.
Dette skal gi bedre samordning med for eksempel landbrukspolitikken, slik at pengene brukes mer effektivt.

Fem nye inntekstkilder

For å finansiere budsjettet og redusere presset på medlemslandene, foreslår Kommisjonen fem nye inntektskilder:
• Inntekter fra klimakvotessystemet (ETS 1)
• Inntekter fra karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM)
• En avgift på ikke-innsamlet elektrisk og elektronisk avfall (e-avfall)
• En avgift på tobakk og tobakkrelaterte produkter (TEDOR)
• En årlig avgift (CORE) fra store selskaper med over 100 millioner euro i omsetning

Disse inntektene er anslått å årlig bidra med omtrent 58,5 milliarder euro inn til budsjettet.

Nytt fond for konkurransekraft

Et nytt konkurransefond på 409 milliarder euro skal investere i viktige teknologier innen grønn omstilling, digitalisering, helse, bioøkonomi, romfart og forsvar. Konkurransefondet samarbeider med forskningsprogrammet Horisont Europa, som også får 175 milliarder euro.

Sterkere forsvar og internasjonalt samarbeid

Budsjettet gir også mer penger til forsvar og kriseberedskap:
• 131 milliarder euro til forsvarsindustrien via konkurransefondet
• Et krisefond med 400 milliarder euro i lån til medlemsland ved store kriser
• EU fortsetter å prioritere støtte til Ukraina med opptil 100 milliarder euro mellom 2028 og 2034.

Global Europe-programmet styrkes med 200 milliarder euro for å støtte utenrikspolitikk i partner- og kandidatland.

Hva skjer videre?

Avgjørelsen om EUs neste langtidsbudsjett og fremtidige inntektssystem skal behandles av medlemslandene i Rådet. Forordningen om MFF må vedtas med enstemmighet etter godkjenning fra Europaparlamentet. Innføringen av nye inntektskilder krever også enstemmighet i Rådet, i tillegg til nasjonal godkjenning i tråd med hvert medlemslands konstitusjonelle prosedyrer.

Ursula von der Leyen uttalte følgende om budsjettforslaget:
«Vårt nye langtidsbudsjett vil bidra til å beskytte europeiske borgere, styrke Europas sosiale modell og sikre vekst i europeisk industri. I en tid med geopolitisk ustabilitet vil budsjettet gjøre det mulig for Europa å forme sin egen skjebne, i tråd med vår visjon og våre verdier. Et budsjett som støtter fred og utvikling og fremmer våre verdier, er det beste verktøyet vi kan ha i disse usikre tidene.»