EU og Storbritannia har nådd en avtale!

24. desember 2020 kom EU og Storbritannia til enighet om vilkårene for sitt fremtidige samarbeid.

Samarbeidet mellom EU og Storbritannia baserer seg på tre hovedområder.

• Frihandelsavtalen: dekker et bredt spekter av områder som handel, investeringer, konkurranse, statsstøtte, skattegjennomsiktighet, luft- og veitransport, energi og bærekraft, fiskeri, personvern, og samfunnssikkerhetskoordinering.
• Borgersikkerhet: EU og Storbritannia annerkjenner behovet for sterkt samarbeid mellom nasjonalt politi og rettsmyndigheter, særlig til bekjempelse og rettsforfølgelse av grenseoverskridende kriminalitet.
• En overordnet avtale om styring: For å gi maksimal rettssikkerhet til bedrifter, forbrukere og borgere oppretter avtalen et felles partnerskapsråd som skal sørge for at den blir riktig anvendt og tolket.

Vil du sette deg nøyere inn i Brexit-avtalen? Se denne oversiktlige presentasjonen.

Høyrepresentant Josep Borrell og utenriksminister Ine Eriksen Søreide diskuterte sitt samarbeid

20. januar snakket EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, med Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide over telefon.

Borrell bemerket hvor tett Norges prioriteringer og EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske mål sammenfaller, og uttrykte EUs intensjon om å forsterke samarbeidet med Norge på de mange områdene hvor vi har felles interesser. Samtidig utrykte han et ønske om å fortsette den tette dialogen med Norge, og inviterte utenriksminister Søreide til et kommende møte i Rådet for utenrikssaker (FAC), i lys av Norges plass i FNs sikkerhetsråd for 2021-2022.

Borrell og Søreide utvekslet også synspunkter på den humanitære situasjonen i Venezuela, behovet for å sikre vaksiner og den omfattende investeringsavtalen mellom EU og Kina. EU og Norge deler Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), det mest omfattende partnerskapet EU har med tredjeland.

Mer informasjon her.

Rådet etablerer en EU-tilnærming for sluttbrukersertifikater

For å øke kontrollen av våpeneksport vil EU snart ha en mer enhetlig tilnærming til eksport av håndvåpen og lette våpen (SALW), samt deres ammunisjon.

Rådet vedtok 15. januar å etablere et sett med felleselementer, slik som krav til informasjon og forpliktelser, som skal inngå i sluttbrukersertifikater for eksport av SALW og tilhørende ammunisjon. Målet med avgjørelsen, er å redusere risikoen for at våpen ender opp hos ulovlige eller utilsiktede brukere, skape like vilkår og få på plass klare krav for forsvarsindustrien og dens kunder.

Mer informasjon om beslutningen finner du her.

Det nye europeiske Bauhaus-prosjektet

18. januar lanserte Europakommisjonen designfasen av Det nye europeiske Bauhaus-initiativet, et prosjekt som tar sikte på å kombinere design, bærekraft, og investeringer for å bidra til målene i European Green Deal.

På et eget nettsted kan kunstnere, designere, ingeniører, forskere, gründere, arkitekter, studenter og alle interesserte dele ideer om hvordan Bauhaus skal utformes og utvikle seg.

Bauhaus-ideene vil utvikles ved bruk av EU-midler på nasjonalt og regionalt nivå, og i løpet av de kommende månedene vil Kommisjonen dele ut priser til de beste forslagene.  

Mer informasjon om Bauhaus-prosjektet finner du på nettsiden vår.

Møte med EUs spesialutsending for arktiske spørsmål

EU-landenes ambassadører i Oslo møtte i forrige uke Michael Mann, EUs spesialutsending for arktiske spørsmål, for en digital prat om EUs arktiske politikk.

EUs Arktis-politikk fokuserer på klimaendringer og arktisk natur, bærekraftig utvikling i Arktis, og internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål. I lys av nye utfordringer og muligheter, slik som European Green Deal, pågår arbeidet nå i EU med å oppdatere EUs arktiske politikk.

Vil du vite mer om EUs politikk for Arktis? Les deg opp her.

Den 13. europeiske romkonferansen

12. og 13. januar deltok «EUs utenrikssjef» Josep Borrell, President for Det europeiske råd, Charles Michel og EU-kommissær Thierry Breton på den 13. europeiske romkonferansen. Konferansen bestod av spennende debatter om de mest aktuelle romfart-sakene.

«Vår tilstedeværelse i verdensrommet gjør at vi kan nå våre mål innen vitenskap, økonomi og sikkerhet. På denne måten er vår europeiske romfartssektor en aktivator for europeisk strategisk autonomi. Som det fremgår av en rapport fra EUs institutt for sikkerhetsstudier nylig kan det ikke være noen strategisk autonomi på jorden uten strategisk autonomi i verdensrommet," sa Borrell i sin åpningstale.

Mer informasjon om konferansen finner du her.