Den europeiske unions delegasjon til Norge

På tide å tenke nytt om plast

02/10/2018 - 12:45
EU MAG

Dette sier ambassadør Thierry Béchet i en kronikk i Nationen.

Fra sommerens plastrydding. Foto: EUs delegasjon til Norge

 

For to uker siden, og for andre år på rad, deltok vi ved Den europeiske unions delegasjon til Norge på den internasjonale strandryddedagen, i likhet med mange andre EU-delegasjoner verden rundt.

I fjor fylte vi mange søppelsekker og samlet kilovis med avfall. Da vi så på den nedslående mengden søppel vi hadde samlet i løpet av kun to timer var det skremmende å tenke på at kun 5 prosent av alt marint avfall ender opp på land.

I år ryddet vi en strand i Oslo som ved første øyekast så ut til å være fri for avfall. Men fokuset var denne gangen på mikroplast, og vi fant massevis av små plastbiter som bomullspinner og plastpellets. Vi skjønte raskt hvorfor disse lett kan forveksles med mat og svelges av fisk og sjøfugl.

Forhåpentligvis vil engangsprodukter slik som plastbomullspinner snart ikke lenger finnes på europeiske strender. Europakommisjonen har nylig foreslått å forby disse og andre engangs-plastgjenstander som bestikk, fat, sugerør, røre- og ballongpinner.

Samtidig viser meningsmålinger at 87 prosent av EUs borgere bekymrer seg for miljøkonsekvensene hverdagsprodukter av plast skaper

Europakommisjonens forslag retter seg mot de ti engangsproduktene som man oftest finner på europeiske strender, samt fiskeutstyr som inneholder plast, noe som til sammen står for 70 prosent av alt marint avfall funnet på europeiske strender.

Forbudet gjelder dog kun for de produktene hvor det allerede finnes gode og billige alternativer. For de resterende produktene er andre typer tiltak forespeilet. Når det gjelder engangs-matbeholdere og kopper av plast foreslås det et mål om en betydelig reduksjon i bruk av disse artiklene som medlemslandene skal oppnå.

Europakommisjonen foreslår også at medlemslandene må samle inn 90 prosent av alle engangsplastflasker innen 2025. Dagens separate innsamlingssystemer er ikke alltid effektive nok og blir for ofte ignorert av forbrukerne.

Samtidig viser meningsmålinger at 87 prosent av EUs borgere bekymrer seg for miljøkonsekvensene hverdagsprodukter av plast skaper. Forbrukerne burde derfor bli bedre informert om hvilke konsekvenser deres handlinger har og hvordan de kan ta miljøvennlige valg. Sanitærartikler og våtservietter skal være merket på en måte som gjør det tydelig at de ikke kan kastes i toalettet.

Videre ønsker Europakommisjonen at medlemslandene arbeider for å øke forbrukernes bevissthet, noe som er avgjørende for å oppnå atferdsendringer. Europakommisjonen vil også at produsentene bidrar til bevisstgjøring, opprydding, innsamling og avfallshåndtering.

 

Noe av plasten som ble funnet. Foto: EUs delegasjon til Norge.
Noe av plasten som ble funnet. Foto: EUs delegasjon til Norge.

 

Det nye forslaget er ett av tiltakene i den europeiske plaststrategien som Europakommisjonen presenterte i begynnelsen av året. Strategien tar sikte på å redusere plastavfall og forsøpling, øke lønnsomheten og kvaliteten i plastgjenvinningen, initiere investeringer og innovasjon, samt fremme positive endringer i verden.

Den europeiske union ønsker i bunn og grunn å tenke nytt når det gjelder plastøkonomi. Omtrent 26 millioner tonn plastavfall genereres i Europa hvert år og mindre enn 30 prosent av dette blir innsamlet for gjenvinning. Måten produkter designes, brukes og gjenvinnes på må derfor endres.

Design er spesielt viktig fordi det har en direkte innvirkning på gjenvinningspotensialet til plastprodukter. Innen 2030 skal all plastemballasje designes for gjenvinning eller gjenbruk.

Alle disse endringene vil ikke bare kreve at vi forandrer våre vaner, men at vi også kommer opp med nye ideer. EU støtter derfor forskning og innovasjon på plast gjennom det europeiske forskning- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020, hvor også Norge deltar takket være EØS-avtalen.

De neste to årene vil rundt 1 milliard kroner være tilgjengelig for å finansiere aktiviteter knyttet til plaststrategien, som for eksempel utvikling av smartere og mer gjenvinnbare plastmaterialer.

EUs innsats på plastområdet vil også føre til reduksjon i klimagassutslippene. Det finnes beregninger som viser at dersom dagens produksjonstrend fortsetter, vil plast kunne stå for 20 prosent av oljeforbruket og 15 prosent av klimagassutslippene i 2050.

Både i kampen mot plastforurensning og i kampen mot klimaendringene har EU en ambisjon om å vise lederskap ved å gå foran med et godt eksempel. Vi vil også styrke det internasjonale samarbeidet og støtte våre partnere med å bekjempe disse globale utfordringene.

Det er på høy tid å gjøre noe, og Den europeiske union har allerede begynt. Sammen med Norge er vi klare til å bidra til et bedre og renere miljø. Er du også klar til å endre dine vaner og bekjempe plastforurensing?

 

Denne kronikken ble først publisert i Nationen 27.september 2018.

http://www.nationen.no/eu-tanker/pa-tide-a-tenke-nytt-om-plast/

 

 

Redaksjonens innhold: