“State of the Union” 2025

10. september 2025 holdt presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sin årlige «State of the Union» (SOTEU) tale til Europaparlamentet. Talen, som tar for seg unionens tilstand, er et viktig øyeblikk i EUs demokrati og gir mulighet til å reflektere over året som gikk, skissere kommende prioriteringer og kunngjøre nye initiativer. Von der Leyen tok opp utfordringer som Europa står overfor, og fremhevet strategiske prioriteringer for å sikre Europas stabilitet og velstand. 

European Union, 2025

«Dette må være Europas uavhengighetsøyeblikk» erklærte von der Leyen, og oppfordret de europeiske landene og institusjonene til å fortsette å jobbe sammen for å sikre Europas uavhengighet, sikkerhet og evne til å bestemme sin egen skjebne. 

Kommisjonspresidenten understreket blant annet behovet for å redusere Europas avhengighet av utenlandske energikilder ved å investere i fornybar energi. Videre fremhevet hun initiativer for å styrke forsvaret, teknologisk suverenitet og økonomisk konkurranseevne. 

Von der Leyen slo fast at EU må fortsette å stå samlet i solidaritet med Ukraina ved å gi mer økonomisk og militær støtte, samt opprettholde presset på Russland. Hun annonserte at kommisjonen blant annet jobber med å forberede en kommende 19. sanksjonspakke, som vil ta for seg raskere utfasing av russisk fossilt brensel, håndtering av den såkalte skyggeflåten og samarbeid med tredjeland. En ny drone-allianse ble kunngjort, og det ble også lagt frem et forslag til et nytt program kalt «Kvalitativ Militær Fordel», som skal støtte ukrainske forsvarsinvesteringer. 

Forbi Europas grenser ble det også uttrykt sterk bekymring for den humanitære krisen i Gaza, og von der Leyen etterlyste ytterligere bistand og oppfordret partene til øyeblikkelig våpenhvile, og frigjøringen av alle gisler.  Hun tok også til orde for å fremme to nye forslag for Rådet for Den europeiske union: det første innebærer innføring av sanksjoner mot ekstremistiske medlemmer av Israels regjering, og det andre en delvis stans av assosieringsavtalen mellom EU og Israel om handelsrelaterte saker. 

For å fremme stabilitet og frihet innad i unionen, la kommisjonspresidenten særlig vekt på tiltak for å effektivt håndtere migrasjon, beskytte demokrati og opprettholde rettsstatsprinsipper.  

Innenfor seks prioriterte områder finner vi blant annet følgende forslag til tiltak:

• Konkurransekraft: Fjerne resterende hindringer fra det indre markedet, med fokus på sektorer som finans, energi og telekommunikasjon, gjennom et nytt veikart frem til 2028. I tillegg foreslås investeringer i energinettverket gjennom en «European Grids Package», for å sikre stabil og grønn energi i hele regionen.  
• Forsvar og sikkerhet: Styrke Europas forsvarsevne gjennom et nytt veikart for europeisk forsvarsberedskap, samt øke støtten til unionens medlemsstater ved frontlinjen gjennom et nytt «Eastern Flank Watch» initiativ.
• Sosial rettferdighet: Forbedre levekårene til Europas innbyggere gjennom implementering av en europeisk strategi for bekjempelse av fattigdom og en ny plan som skal sikre tilgangen på rimelige boliger.
• Livskvalitet: Øke innsatsen innen klimatilpasning for å styrke motstandsdyktigheten til klimaendringer, og sørge for at flere innbyggere kan nyte trygg og bærekraftig mat produsert i Europa.
• Demokrati og verdier: Etablere et europeisk «demokrati skjold» for bekjempe desinformasjon og øke støtten til frie medier, som et ledd i å beskytte demokratiske verdier og rettstaten.
• Et globalt Europa: Forbedre humanitær kommunikasjon og etablere en Middelhavspakt for å fremme fred og stabilitet i regionen. 

Se den fullstendige listen over initiativer og les hele talen her.