Hva vi gjør - Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU har diplomatiske forbindelser med nesten alle land i verden. EU har inngått strategiske partnerskap med viktige internasjonale aktører, og har et meget godt forhold med flere land i vekst over hele verden. EU har signert bilaterale assosiasjonsavtaler med en rekke naboland. EU representeres internasjonalt av ett nettverk bestående av 141 EU-delegasjoner som fungerer på lignende måte som ambassader.

Nedenfor finnes det ti eksempler som illustrerer hva EU gjør rundt omkring i verden for å ta vare på Europas interesser og promotere europeiske verdier.

1. EU jobber med å opprettholde stabiliteten i Balkan-regionen. Flere forskjellige prosjekter i de syv landene i Balkan-området mottar støtte fra EU, og bidrar til å skape stabilitet i de forskjellige samfunnene. I Kosovo (1) har EU tatt i bruk en politistyrke bestående av 1900 ansatte for å hjelpe til med å styrke og bevare rettsstaten. Kroatia ble 1. juli 2013 det første landet fra Vest-Balkan til å bli medlem av EU, og de resterende landene er alle kandidater eller potensielle kandidater for EU-medlemskap. Det inngår i EUs utvidelsespolitikk.

2. EU er medlem i en kvartett, sammen med FN, USA og Russland, som samarbeider for å få til en fredsavtale i Midtøsten . En løsning på Midtøstenkonflikten er en strategisk prioritering for Europa. EUs mål er en tostatsløsning med en selvstendig, demokratisk og levedyktig palestinsk stat som lever side om side med Israel og andre naboland.

3. EU tilbyr sine naboland en privilegert avtale med Den europeiske naboskapspolitikken . Dette programmet er laget for å styrke utvikling, sikkerhet og stabilitet for alle partnere og for å unngå nye splittelser mellom det utvidede EU og land ved det sørlige delen av Middelhavet, Øst-Europa og Sør-Kaukasus.

4. EU spilte en viktig del i Kyoto-forhandlingene om klimaforandringer . I medlemslandene er det i tillegg en avansert og sofistikert lavkarbonagenda, som gjør EU til en svært viktig aktør på dette området. Her prøver EU stadig å få gjennom nye forslag. EUs mål er å sette sammen en gruppe som kan få igjennom en juridisk avtale på klimaforandringer.

5. EU arbeider tett med FN med en rekke problemstillinger. Unionens tro på multilateralisme gjenspeiler en sterk tro på allerede fremforhandlede, bindende regler i internasjonale relasjoner, noe som er ordrett tatt ut av Lisboa-traktaten . Når det er mulig, søker EU å erstatte eller moderere maktpolitikkens regler og normer, for å gjøre internasjonale relasjoner mer lik innenrikspolitikken; mer fredfullt og forutsigbart.

6. EU har ansvaret for militære, politiske og sivile oppdrag som hjelper til å sikre fredelige forhold i en rekke land i Europa, Afrika, og land som for eksempel Afghanistan.

7. EU fokuserer på menneskerettigheter og arbeider for å sikre at disse blir overholdt over hele verden. EU har gjort menneskerettigheter til en sentral del av sine eksterne relasjoner: i den politiske dialogen med utviklingsland gjennom sitt utviklings- og bistandsarbeid, eller gjennom sitt arbeid i multilaterale fora, som for eksempel FN.

8. EU fungerer som en egen aktør i utenrikshandel og støtter prinsippene om fri og rettferdig internasjonal handel. Siden EU forhandler med én stemme, har de stor innflytelse. Sammen står EUs 28 medlemsland for 19 % av verdens eksport og import. Siden de tekniske begrepene er verdensomspennende, setter EU ofte vilkårene for debatten.

9. EU støtter den sosiale og økonomiske utviklingen hos sine partnere, og er klare for å hjelpe dem når det trengs. Sammen er EU og medlemslandene verdens største giver av utviklings- og bistandshjelp. Disse bidragene utgjør 60 % av verdens offisielle bistand.

10. EU står overfor globale, internasjonale og økonomiske utfordringer , som for eksempel innholdet i G20-avtalen. Vi bidrar til å reformere internasjonale og finansielle institusjoner som Verdensbanken og IMF og til nyregulering av den finansielle sektor. Fellesvalutaen euroen gir også ekstra innflytelse til euroområdet og Den europeiske sentralbanken.

(1) Som bestemt i FNs sikkerhetsråd, artikkel 1244