Det indre marked tyve år: På seminar i Litteraturhuset 16. november skisserte eksperter veien videre (20/11/2012)

En fullsatt sal fulgte og deltok i diskusjonen om hva som skal til for at Det indre marked fungerer best mulig i årene som kommer.

Fra venstre: Finn Arnesen, Svein Roald Hansen, Oda Sletnes og Alvydas Stancikas. Foto: EUdel.

Oda Sletnes, president i EFTAs overvåkningsorgan og Alvydas Stancikas, seksjonssjef i Europakommisjonens generaldirektorat for indre marked og tjenester, var hovedtalerne og delte sine erfaringer og visjoner for fremtiden av det indre marked. To kommentatorer holdt også innlegg; Svein Roald Hansen, Første nestleder ved Stortingets utenriks- og forsvarskomite og Finn Arnesen, professor ved Senter for europarett

Seksjonssef Stancikas kunne fortelle at det holdes 200 arrangement rundt omkring i EU i forbindelse med jubileet. Målet er å synliggjøre Det indre marked og sette i gang en diskusjon om hva som fungerer bra og hva som kan fungere bedre. Stancikas fortalte at vekstpotensialet ligger i servicesektoren, finansielle tjenester, transport, energi og økt digitalisering.

– Det indre marked er ikke noe eksternt, vi er alle en del av det, fortalte Stancikas og avsluttet med en oppfordring til alle om å komme med innspill og forslag.

Oda Sletnes fra EFTA fortalte at EØS-avtalen har gitt oss tilgang til Det indre marked og at dette har vært et solid bidrag til den norske velferdsstaten. Hun fortalte videre at mange i dag tar for gitt de rettighetene man får gjennom Det indre marked. Nestleder Hansen sa seg enig i det og forklarte at kunnskapen om Det indre marked har falt de siste årene nettopp fordi man har blitt vant til de rettigheter og at man derfor glemmer de faktiske fordelene som eksisterer, da innenfor de fire friheter: fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Professor Arnesen kommenterte til slutt hvordan EU-lov må bli innkorporert i lokal lov for at disse skal bli kjent med folket, og oppfordret EU til å tenke på hvordan lovene, og de fordelene som kommer med disse, kan gjøres kjent med folket.