EUs verktøy for å løse finanskrisen

Tettere økonomisk og monetær integrasjon skal hjelpe EUs medlemsland til å komme samlet og sterkere ut av den økonomiske krisen. Her er en oversikt over de viktigste tiltakene EU har iverksatt.

Mer Europa er EUs svar på den økonomiske krisen. Fremfor at medlemslandene forsøker å løse krisen på egenhånd, er tettere samarbeid nøkkelen til en sterk og stabil europeisk økonomi.

For å komme sterkere ut av den økonomiske krisen har EU iverksatt en rekke reformer. Disse skal styrke medlemsstatenes økonomi og skape dypere økonomisk integrasjon, samtidig som de sikrer en bærekratig finanssektor og legger til rette for nye arbeidsplasser og vekst. Det er også introdusert nye mekanismer som skal sikre økonomisk hjelp til kriserammede medlemsland.

 

Økt økonomisk styring og budsjettharmonisering
Store ulikheter mellom eurolandenes budsjetter og økonomiske politikk har gjort det vanskelig å bekjempe den økonomiske krisen i Europa. For å forhindre fremtidige ubalanser, har EU derfor innført nye og klarere regler som skal gjøre eurosonen mer motstandsdyktig i fremtiden.

Fiskalpakten
Traktaten om stabilitet, koordinering og styring i den økonomiske og monetære union (kjent som Fiskalpakten) trådte i kraft 1. januar 2013 etter å ha blitt ratifisert av 12 land i eurosonen. Fiskalpakten bygger på Stabilitets- og vekstpakten fra 1999.

Landene som har ratifisert Fiskalpakten er forpliktet til å ha et statsbudsjett som er i balanse eller går i overskudd. Et balansert budsjett vil si at budsjettunderskuddet ikke kan overskride tre prosent av BNP, og at statsgjelden holder seg under 60 prosent av BNP. Landene som har ratifisert avtalen forplikter seg til å innlemme budsjettregelen i nasjonal lovgivning og selv innføre tiltak hvis budsjettunderskuddet går utenfor de gitte rammene. Landene utnevner selv et uavhengig tilsyn som skal kontrollere at regelen ikke brytes.

Land i økonomisk krise kan derimot bli gitt større fleksibilitet for å nå budsjettmålene. Dette ble blant annet gjort i 2012, da Spania, Portugal og Hellas fikk lenger tid til å rette opp i budsjettunderskuddet. 

European Stability Mechanism - ESM
Den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM) er et permanent krisefond som skal sikre den økonomiske stabiliteten i EU ved å bistå euroland i økonomisk krise. ESM-traktaten ble ratifisert av eurolandene i oktober 2012, og vil i løpet av 2013 erstatte de to midlertidige krisefondene EFSF (European Financial Stability Facility) og EFSM (European Financial Stability Mechanism).

ESM reiser midler på finansmarkedet for å skaffe kapital til land som ber om økonomisk hjelp. Fondet har en lånekapasitet på 500 milliarder euro, og alle land som har ratifisert Fiskalpakten har tilgang til finansiell assistanse fra fondet. ESM kan bistå kriserammede land med lån, rekapitalisering av banker eller oppkjøp av landets statsgjeld på annenhåndsmarkedet. Det stilles konkrete betingelser til landene som mottar støtte, og disse blir fulgt opp med jevnlige kontroller.

Six pack og Two pack
Six Pack og Two Pack er to lovpakker som skal styrke håndhevelsen av Stabilitets- og vekstpakten. De to nye pakkene inneholder klare regler for hvordan budsjettreglene skal håndheves i praksis, og skal sørge for at det føres jevnlig tilsyn over medlemsstatenes økonomi.

Six Pack trådte i kraft i desember 2011, og består av fem forordninger og ett direktiv som gjelder for alle 28 medlemsland. Lovpakken skal sørge for å forebygge og rette opp i økonomisk ubalanse mellom medlemslandene. Six Pack inneholder blant annet regler om tidlig varsling av ubalanser i EU-land, strengere håndheving av budsjettreglene, og eventuelle sanksjoner dersom euroland ikke følger Kommisjonens anbefalinger.

Two Pack er to forordninger som skal styrke tilsynet over eurolandenes økonomiske politikk. Pakken trådte i kraft i mai 2013, og gir Kommisjonen rett til å vurdere utkastene til medlemslandenes statsbudsjetter. Dersom utkastet ikke er i tråd med Stabilitets- og vekstpaktens budsjettregler, kan Kommisjonen be om et nytt og revidert utkast. Two Pack åpner også for utvidet tilsyn over euroland med økonomiske ubalanser. 

Det europeiske semesteret
Det europeiske semesteret er en økonomisk syklus som innebærer at EUs medlemsland drøfter deres budsjettplaner og økonomiske politikk til fastlagte tider hvert år. Ved å samkjøre EU-landenes budsjettplanlegning, legger Det europeiske semesteret rette for at landene lettere kan utarbeide en felles økonomisk strategi.

Det europeiske semesteret starter i januar når Kommisjonen legger frem den årlige vekstrapporten som fastsetter EUs satsningsområder for året. Semesteret avsluttes når EUs finansministre vedtar landsspesifikke anbefalinger for EU-landene i juli måned.

Veien til en europeisk bankunion
Europas banksystem har under den økonomiske krisen vist seg å være sårbart for rystelser i finansmarkedet. For å forhindre at problemer i én bank smitter over til hele sektoren og den øvrige økonomien, har EUs stats- og regjeringssjefer vedtatt å arbeide for en felles europeisk bankunion. Bankunionen skal bidra til styrke euroen og på lengre sikt skape tettere økonomisk integrasjon i EU.

En bankunion vil bestå av et felles sett med bankregler, banktilsyn, regler for å avverge bankkriser og en ordning for innskuddsgarantier. Tiltakene vil bidra til å bryte den direkte forbindelsen mellom stater og banker, og dermed hindre at stater blir holdt ansvarlig for å redde banker fra kollaps i fremtiden.

Alle landene i eurosonen er forpliktet til å følge de nye reglene knyttet til en fremtidig bankunion, mens EUs øvrige medlemsstater står fritt til å delta.

Single Supervisory Mechanism
Single Supervisory Mechanism (SSM) er den midlertidige betegnelsen på en ny, felles tilsynsmekanisme for EUs banker. Den nye tilsynsordningen regnes som det første steget mot en integrert bankunion.

SSM innebærer at tilsynet av EU-bankene flyttes fra det nasjonale til det europeiske nivået. Den europeiske sentralbanken (ESB) vil med den nye ordningen få ansvaret for at euroområdets 6000 banker følger samme regelverk. ESB vil få direkte tilsyn over banker med kapital på over 30 milliarder euro, og vil overvåke mindre banker indirekte gjennom nasjonale tilsynsmyndigheter. Europaparlamentet vedtok i mars 2013 å gi ESB myndigheten til å overvåke EUs banker.

Strategier for arbeidsplasser og vekst
EU har utarbeidet en rekke overordnede strategier og konkrete tiltak for å senke arbeidsledigheten og skape vekst. Målet er imidlertid ikke bare å skape vekst for å komme ut av krisen, men også å skape en smartere og langvarig vekst. 

Europa 2020
Europa 2020 er en tiårs vekststrategi som skal hjelpe EU-landene i å samkjøre nasjonale initiativ innen sysselsetting, forskning, innovasjon, utdanning, fattigdomsreduksjon og klima/energi. Det er utarbeidet ett hovedmål for hvert av de fem områdene.

Europa 2020 har i tillegg utarbeidet syv felles rammeverk innen innovasjon, digital økonomi, sysselsetting, ungdom, industriell politikk, fattigdom og ressurseffektivitet. Rammeverkene skal sikre at tiltak på det europeiske og det nasjonale plan støtter opp om hverandre. Ved å samkjøre arbeidet på de ulike områdene, skal Europa 2020 sørge for maksimal utnyttelse av EUs vekst- og sysselsettingspotensial.

Videreutvikling av det indre markedet
EUs indre marked har bidratt til å skape både vekst og en mengde nye muligheter for europeisk økonomi. Det er likevel enda mer potensial å hente i EUs indre marked for tjenester, der det fremdeles er områder som ikke er dekket av lovgivningen. Kommisjonen foreslo i 2011 Single Market Act, som skal fylle tomrommene i det indre markedet, og bidra til å skape vekst og økt tillitt til det indre markedet. I 2012 foreslo Kommisjonen enda en pakke med tiltak (Single Market Act II) som også skal bidra til å utnytte det indre markedets fulle vekstpotensial. 

Kommisjonen har også foreslått å danne et digitalt indre marked, med mål om at europeiske borgere og bedrifter skal få mest mulig ut av den digitale økonomien. EUs digitale agenda består blant annet av mål om bredbånd i hele EU, økt netthandel og at offentlige tjenester skal være tilgjengelig på internett.

Back to Tema - Den europeiske unions delegasjon til Norge