Kroatia er nå EU-medlem

1. juli 2013 ble Kroatia EUs 28. medlemsland, ti år etter landet først søkte om medlemskap. Det har vært bred enighet i EU-spørsmålet i Kroatia, og samtlige regjeringer siden landets uavhengighet har hatt EU-medlemskap som et mål.

Det har alltid vært bred enighet i EU-spørsmålet i Kroatia, og samtlige regjeringer siden landets uavhengighet har hatt tre hovedmål:

  • Uavhengighet og konsolidering av demokratiet
  • NATO-medlemskap
  • EU-medlemskap

Om Kroatia
Kroatia, eller Republika Hrvatska, var tidligere en del av Jugoslavia, men brøt ut av føderasjonen i 1991 etter politiske omveltninger. Dette ledet til den kroatiske frigjøringskrigen som varte frem til 1995.

Landet har 4,3 millioner innbyggere og hovedstaden er Zagreb. Landet signerte i 2001 en stabiliserings- og assosieringsavtale med EU, og søkte om fullt medlemskap i 2003. Kroatia har gjennom de siste ti årene måttet gjennomgå store reformer for å tilfredsstille Københavnkriteriene, og i mars 2013, i Kommisjonens siste rapport, anerkjennes Kroatias fremgang innen områder som demokrati, rettstat, menneskerettigheter og beskyttelse av minoriteter. Rettvesenet er nå også mer uavhengig, ansvarlig og profesjonelt. Kroatias økonomi har gjennomgått store forandringer og kan i dag klassifiseres som en fullverdig markedsøkonomi.  Innlemmelsen av Kroatia vil by på nye muligheter for europeiske og kroatiske bedrifter som en del av det indre marked, med større mobilitet for alle.

- Kroatia har demonstrert sin evne til oppfylle alle forpliktelser i god tid før EU-innlemmelsen. EU-medlemskap byr på mange og store muligheter for Kroatia og EU. Disse mulighetene må nå brukes, slik at Kroatias deltakelse i EU blir en suksess, til nytte for Kroatia selv, Vest-Balkan og EU som helhet.
(Europakommisjonens rapport, mars 2013)

Veien mot EU-medlemskap
Den internasjonale anerkjennelsen av Kroatia 15. januar 1992 markerer begynnelsen for utviklingen av forholdet mellom EU og Kroatia. Forholdet utviklet seg særlig fra slutten av 1999 og førte til slutt til signeringen av stabiliserings- og assosieringsavtalen med EU i oktober 2001.

Etter Kroatias medlemskapssøknad i 2003 bestemte Rådet at forhandlingene skulle starte i mars 2005, under forutsetning av at Kroatia viste full samarbeidsvilje med Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Da dette ikke var fullstendig tilstede ble forhandlingene utsatt, og kom ikke i gang igjen før Kroatia begynte å samarbeide med domstolen.
 
EU viste med dette at EUs utvidelsesprosess kan være et verdifullt verktøy for å omforme søkerland til stabile, mangfoldige demokratier som garanterer for og styrker rettsstaten, og som stiller seg helhjertet bak verdiene som ligger til grunn for Den europeiske union.
Etter at forhandlingene ble vellykket avsluttet holdt Kroatia en folkeavstemning 22. januar 2012, hvor 66,27 % stemte for kroatisk EU-medlemskap.

Hva EU-medlemskap betyr for Kroatia og Balkan
Kroatias innlemmelse er et viktig steg i retning av å integrere landene på Vest-Balkan inn i EU. Kroatias suksess sender en klar beskjed til landets naboer, om at EU-medlemskap er innen rekkevidde så lenge man oppfyller de nødvendige kravene. Slik sett kan Kroatia være en inspirasjon for de resterende landene på Balkan. Samtidig kan Kroatia bidra med sine erfaringer for å gjøre veien fremover lettere.

- Kroatias medlemskap er viktig for hele Vest-Balkan. Det viser at reformer leder til konkrete resultater på veien mot    medlemskap i Den europeiske union, og at EU står fast ved sine forpliktelser.
(Kommissær for utvidelse og naboskapspolitikk, Štefan Füle)

Økonomi
Kroatia er blant de mest velstående landene i det tidligere Jugoslavia. I 2011 tilsvarte Kroatias BNP per innbygger 61 % av gjennomsnittet i EU. Dette er på nivå med Polen og flere andre østeuropeiske land. Kroatia gjør det også godt på FNs indeks for menneskelig utvikling, og er rangert som nummer 47 av 187 land, noe som indikerer en høy levestandard i landet.

Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991, og den påfølgende krigen, førte til en sterk økonomisk nedtur, men rundt år 2000 begynte Kroatia å reise seg igjen økonomisk med en vekstrate på mellom fire og seks prosent i året. Dette skyldtes strukturelle reformer og vekst i turistindustrien. Da finanskrisen slo inn i 2008 opplevde landet igjen vanskelige økonomiske tider med høy arbeidsledighet og økende handelsunderskudd, men siden februar 2013 har inflasjonen falt, og Kommisjonen spår en økonomisk vekst på 1 prosent fra 2014. På tross av den økonomiske krisen i landet har Kroatia ført en ansvarlig økonomisk politikk og holder seg innenfor budsjettreglene EU har satt med under 3 % budsjettunderskudd, og mindre enn 60 % statsgjeld i forhold til BNP.

EU er Kroatias største handelspartner, og i 2011 utgjorde EU-kroatisk handel 61 % av all handel i Kroatia. EU er også den største investoren i Kroatia. 91 % av utenlandske investeringer (Foreign Direct Investment) kommer fra EU. 

Landets valuta er kroatiske kuna (HRK), og per juni 2013 var 100 HRK = 101,23 NOK.

Næringsstruktur
Turisme har de siste årene blitt en svært viktig næring i Kroatia, og 66 prosent av befolkningen er ansatt i servicenæringen. Industri er også av stor betydning for landet, med produksjon av maskiner, kjemikaler og tekstiler. Jordbruket står kun for 4,7 % av landets BNP, men på grunn av at store deler av befolkningen bor i rurale strøk, sysselsetter jordbruket enn større andel enn det skulle tilsi.

Tidslinje for Kroatias vei mot EU-medlemskap

  • Juni 1991: Erklærer seg uavhengig
  • Oktober 2001: Signerer stabiliserings- og assosieringsavtale med EU
  • Februar 2003: Søker EU-medlemskap
  • Juni 2004: Medlemskapsforhandlingene starter
  • Desember 2011: Medlemskapstraktaten signeres
  • Januar 2012: Det kroatiske folk sier ja til EU-medlemskap etter folkeavstemning
  • 1. juli 2013: Kroatia blir EUs 28. medlem

 

 

Back to Tema - Den europeiske unions delegasjon til Norge