EU og Arktis

EU er uløselig forbundet med den arktiske regionen gjennom en unik kombinasjon av historie, geografi, økonomi og vitenskapelig vinning. Tre medlemsland – Danmark (Grønland), Finland og Sverige – har territorier i Arktis. To andre arktiske stater – Island og Norge – er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Canada, Russland og USA er EUs strategiske partnere.

Bakgrunn og behov
Samtidig som de arktiske områdene er av økende geopolitisk og strategisk betydning for EU har EUs politikk på områder som klimaendringer, miljø, energi, forskning, fiskeri og transport også direkte innvirkning på de arktiske områdene. Dette, kombinert med den grunnleggende tanken i EUs integrerte havpolitikk – at hvert havområde er unikt og krever individuell oppmerksomhet for å sikre en balansert og bærekraftig bruk, fordrer en egen EU-politikk rettet mot Arktis.

Høsten 2008 vedtok Europaparlamentet en resolusjon der de etterlyste en spesifikk EU-politikk for Arktis og oppfordret Kommisjonen til å spille en proaktiv rolle i området. Kommisjonen la senere fram rapporten "Den europeiske union og den arktiske region". Rapporten foreslo en gradvis formulering av EUs politikk for Arktis og EUs interesser og ansvar i regionen. Den fokuserte på konsekvensene av klimaendringer og menneskelig aktivitet i Arktis og understreket behovet for en koordinert innsats når det gjelder klimautfordringer. Tre overordnede mål ble skissert, og har siden utgjort grunnlaget for EUs arktiske politikk:

  • beskytte og bevare Arktis i samsvar med innbyggernes ønsker
  • fremme bærekraftig bruk av naturressurser
  • bidra til å styrke forvaltningen av Arktis gjennom implementeringen av relevante avtaler, rammeverk og ordninger, og gjennom deres videre utvikling

Det ble også lagt fram konkrete forslag til tiltak for å nå disse målene.

Det europeiske råd sluttet seg til rapporten og i desember 2009 publiserte Rådet sine konklusjoner om hva EUs framtidige arktiske politikk burde basere seg på og hvordan EU skulle gå fram videre. Det ble lagt stor vekt på EUs aktive deltakelse i det internasjonale samarbeidet i regionen.

Bærekraftig nordområdepolitikk
I januar 2011 vedtok Parlamentet en ny resolusjon om en bærekraftig EU-politikk for nordområdene. Resolusjonen viste til flere viktige momenter som understreker behovet for en enhetlig arktisk politikk for EU:

  • EU og medlemslandene er sentrale bidragsytere til forskning i Arktis. EUs programmer, inkludert det syvende rammeprogrammet, støtter sentrale forskningsprosjekt i regionen
  • det er beregnet at rundt en femtedel av verdens uoppdagede hydrokarbonressurser befinner seg i Arktis
  • den globale interessen for Arktis' fornybare og ikke-fornybare naturressurser, slik som mineraler, skog, fisk og mulighetene for turisme i uberørte naturområder, har sett en sterk økning
  • det har vært økende og endret geopolitisk interesse for regionen fra blant annet Kina. Dette understrekes av søknadene fra Kina, Sør-Korea, Italia, EU, Japan og Singapore om permanent observatørstatus i Arktisk råd
  • klimaendringene som påvirker regionen har sitt opphav utenfor regionen. Disse fører til konsekvenser for miljøet og smelting av isen, men også til nye muligheter – blant annet innen utvinning, forskning og nye transportruter for skipsfart og verdenshandel

De viktigste punktene er fortsatt fokuset på det regionale samarbeidet, spesielt i kampen mot klimaendringer og for utviklingen av en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. I resolusjonen blir dette direkte koblet til sosioøkonomisk utvikling og ivaretakelsen av innbyggernes interesser.

Veien videre
EU ønsker å være en konstruktiv og dynamisk aktør i Arktis-regionen ved å følge opp og implementere målsettingene skissert i rapporten "Den europeiske union og den arktiske region" fra 2008. Samtidig har EU flere ganger understreket respekten for eksisterende havrett og de arktiske staters suverene rettigheter.

EU er, og vil fortsette å være, sterkt engasjert i utviklingen av regionen. I 2011 hadde EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling støttet 46 forskningsprosjekter og stipend til Arktis siden oppstarten i 2007. Dette utgjør ca. 20 millioner euro i året. Det 7. rammeprogram varer fram til 2013 og har blant annet prosjekter som studerer isbreer, arktiske økosystemer, isbryterdesign og konsekvensene av menneskelig aktivitet i regionen.

EU samarbeider også med Arktisk råd på flere prosjekter, blant annet et prosjekt for å øke standardene for cruiseskipsindustrien; "ArcRisk", et studieprosjekt om klimaendringenes konsekvens for spredning av forurensing og risiko for befolkningen; grenseoverskridende samarbeid med Kolarctic og Karelia

Catherine Ashtons besøk på Svalbard 2012
7. - 8. mars 2012 dro EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton til Svalbard sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre for å besøke klimaforskere og Frølageret. Besøket var en del av Ashtons arbeid for å samle kunnskap om Arktis i forbindelse med at EU utformer en felles arktisk politikk.

 

Sist oppdatert: 12.03.12