Startskuddet gått for Den europeiske finanspolitiske pakt (09/01/2013)

Den europeiske finanspolitiske pakt (offisielt: Traktat om stabilitet, samordning og styring i den økonomiske og monetære union) trådte i kraft 1. januar 2013 etter å ha blitt ratifisert av 12 medlemsland. Traktaten har som formål å øke euroområdets finanspolitiske disiplin gjennom strengere regler for budsjettbalanse i medlemslandene.

Avtalen er ratifisert av Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Portugal, Slovenia, Spania, Tyskland, Østerrike, samt fire medlemsland utenfor eurosonen som ønsker å omfattes av det nye regelverket: Danmark, Latvia, Litauen og Romania. Medlemslandene har signert traktaten med et ønske om å fremme vilkårene for sterkere økonomisk vekst i EU og å utvikle stadig tettere samordning av den økonomiske politikken i euroområdet. Etter finanskrisen så regjeringene et behov for å opprettholde sunne og bærekraftige offentlige finanser og samtidig hindre at offentlig underskudd blir for stort. Dette er avgjørende for å sikre stabilitet i euroområdet som helhet, og krever innføring av særlige regler, herunder regler om budsjettbalanse og en automatisk mekanisme for å iverksette korrigerende tiltak.

Den finanspolitiske pakten skal sikre at landenes totale offentlige underskudd ikke overstiger 3 % av brutto nasjonalprodukt i markedspriser, og at deres totale offentlige gjeld ikke overstiger - eller er på vei mot – 60 % av bruttonasjonalprodukt i markedspris. Den nye avtalen forutsetter at landene må vedta lovgivning som sikrer at statsbudsjettet skal være i balanse, en regel som oppfylles dersom landets årlige budsjettunderskudd ikke overstiger 0,5 % av brutto nasjonalprodukt (BNP). I tillegg må budsjettunderskuddet være i tråd med retningslinjene under Stabilitets- og vekstpakten. Medlemslandene må blant annet kunne vise til årlige harmoniserings- og stabilitetsplaner, og vise at de jobber for en trygg finanspolitikk på mellomlang sikt.


Avvik fra budsjettregelen er kun tillatt unntaksvis og under spesielle økonomiske omstendigheter, for eksempel ved alvorlige nedgangstider i økonomien. Dersom en medlemsstat avviker fra budsjettregelen utløses den automatiske korrigeringsmekanismen. Medlemslandet som befinner seg på feil side av null vil dermed måtte korrigere avvikene innenfor en definert tidsperiode. I tillegg vil et medlemsland med røde tall bli med i "programmet for budsjett og økonomisk partnerskap".

Programmet inneholder detaljerte beskrivelser av de strukturelle reformer som et medlemsland må gjennomføre for å sikre en effektiv og varende korreksjon av underskuddet sitt. Slike programmer vil bli lagt frem både for Rådet og Europakommisjonen for godkjenning. Gjennomføring vil bli overvåket i henhold til reglene i Stabilitets- og vekstpakten. Tidsfristen for gjennomføring av regelverket nasjonalt er satt til senest ett år ett at traktaten trer i kraft (1. januar 2014).

 

Sist oppdatert: 09.01.2013