2. juli lanserte Europakommisjonen et forslag om et nytt klimamål: 90% kutt i klimagassutslippene innen 2040, sammenlignet med nivåene i 1990. Forslaget innebærer en oppdatering av EUs klimalov fra 2021, som fastsetter at EU skal være klimanøytralt innen 2050, med et delmål om minst 55% kutt innen 2030.

EU er allerede på god vei til å nå 2030-målet, og det nye forslaget legger opp til en mer praktisk og fleksibel tilnærming for å nå 2050-målet. 

En nylig Eurobarometer-undersøkelse viste at 85% av europeere anser klimaendringene er et alvorlig problem og at hele 81% støtter 2050-målet om klimanøytralitet. Dette gir Kommisjonen en klar beskjed om at folk forventer handling. 

Forslaget bygger på en omfattende konsekvensutredning og råd fra FNs klimapanel og EUs egne klimaforskere (Det europeiske vitenskapelige rådgivende utvalg for klimaendring), i tillegg til at det er lagt vekt på innspill fra EUs medlemsland, Europaparlamentet, sivilsamfunnet og andre aktører. 

Hvordan skal målet nås?

For å nå 2040-målet på en kostnadseffektiv og sosialt rettferdig måte, foreslår Kommisjonen økt fleksibilitet i fremtidige lovgivningsverktøyer. Dette inkluderer: 

• et (begrenset) bruk av internasjonale karbonkreditter av høy kvalitet, fra og med 2036
• bruk av nasjonale varige karbonopptak i EUs kvotehandelsystem
• mer fleksibilitet mellom de ulike sektorene

Helt konkret kan dette gi medlemslandene muligheten til å kompensere for utfordringer i arealbrukssektoren ved å overprestere nå det gjelder reduksjon av, for eksempel, utslipp fra avfall og transport. 

Forslaget setter i tillegg en tydelig ramme for EUs klima- og energilovgivning etter 2030. Kostnadseffektivitet og forenkling vil være veiledende prinsipper, sammen med teknologisk nøytralitet og ikke minst en rettferdig grønn omstilling for alle. 

Det foreslåtte klimamålet skal ta hensyn til dagens økonomiske og geopolitiske landskap, og kobles derfor tett opp mot initiativer som EUs Konkurranseevnekompass, Ren industriplan og Handlingsplan for rimelig energi. For å nå målet om 90% utslippskutt er det nødvendig å styrke konkurranseevnen til EUs industri. Den nylige politiske enigheten rundt forenklingen av Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) er blant tiltakene som vil støtte opp om dette målet. 

Hva skjer videre?

Før det nye klimamålet for 2040 kan vedtas, vil forslaget bli sendt til Europaparlamentet og Rådet for diskusjon og votering. En ting er uansett sikkert: Kommisjonens forslag sender et tydelig signal til resten av verden at om EU fortsetter å holde kursen i kampen mot klimaendringene. 

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, uttalte følgende om forslaget:

«Etter hvert som europeiske borgere i økende grad merker konsekvensene av klimaendringene, forventer de at Europa vil handle. Industri og investorer ser til oss for å stake ut en forutsigbar vei frem. I dag viser vi at vi står fast ved vår forpliktelse om å avkarbonisere den europeiske økonomien innen 2050. Målet er tydelig, reisen er pragmatisk og realistisk.» 

Teresa Ribera, EU-kommisjonens visepresident med ansvar for ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling:

«Å bli enig om 90%-klimamålet gir oss et tydelig fyrtårn til å veilede våre fremtidige handlinger. Vi svarer europeere som fortsetter å være sterke tilhengere av klimahandling. Derfor bestemte vi i dag å fortsette med vår klimapolitikk, ettersom den er avgjørende for å nå andre sosiale og økonomiske mål, som for eksempel sikkerhet og velstand for våre folk og bedrifter. Vi velger ikke mellom økonomien eller den grønne agendaen, vi velger begge deler. Europa bekrefter sin forpliktelse til en rettferdig, ambisiøs og konkurransedyktig grønn omstilling.»

Du kan lese hele pressemeldingen her.