Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet er EUs kjerneverdier

EU arbeider for å sikre at alle menneskerettigheter – sivile, politiske, sosiale og kulturelle – respekteres overalt, slik det er fastsatt i Den universelle menneskerettighetserklæringen og som bekreftet av verdenskonferansen om menneskerettigheter i 1993. Ikke minst fremmer EU også rettighetene til kvinner, barn, minoriteter og fordrevne.

Lisboa-traktaten, som etablerer det juridiske og institusjonelle grunnlaget for EU, understreker at unionen skal styres av følgende prinsipper: demokrati, rettsstatsprinsippet, menneskerettighetenes universalitet og udelelighet, respekt for menneskelig verdighet, prinsippene om likhet og solidaritet, og respekt for prinsippene i FN-charteret og i internasjonal rett. Disse prinsippene styrkes av EUs charter for fundamentale rettigheter, som samler alle disse rettighetene i en tekst.

Selv om EU hovedsaklig har en god fortid å se tilbake på når det gjelder menneskerettigheter, er unionen likevel ikke tilfreds på området. EU kjemper mot rasisme, fremmedfrykt og andre former for diskriminering basert på religion, kjønn, alder, funksjonshemming eller seksuell orientering. Man fokuserer også spesielt på menneskerettigheter i tilknytning til asyl og innvandring.

Unionen har gjort menneskerettighets- og demokratistøtte til en sentral del av sin utenrikspolitikk . Et bredt utvalg av programmer og aktiviteter pågår, slik som:

Menneskerettighets- og demokratistøtte blir alltid vurdert når politikk utformes og gjennomføres. For eksempel inneholder alle handels- og samarbeidsavtaler en paragraf om at menneskerettigheter er et sentralt element i forholdet mellom landene.

Rundt 1,1 milliarder euro i EU-investeringer er tilgjengelig gjennom Europeisk initiativ for demokrati og menneskerettigheter (EIDHR) for perioden 2007-2013 for å bistå lokale og internasjonale ikke-statlige organisasjoner med å fremme menneskerettigheter over hele verden.